Menneske VS Menneske

Hei, vet jeg skrev blogg i går men det dukket opp noe i mitt lille hode som jeg følte for å fortelle/diskutere.  Før du leser videre må du være sikker på at du kan klare å lese hele. For du må lese hele og ikke stoppe midt i for å skjønne hele tingen. Dette er ganske sterke saker så, ja du er advart. Jeg skriver ikke dette for å klage eller at dere skal synes synd på meg, men for at dere skal skjønne (noe som dere sikkert allerede vet) at verden er ikke bare gull og grønne skoger, og at selv om en person ser ut som hun eller han alltid har hatt det bra, så er det ikke nødvendigvis slik. 

Og det er behandling av andre mennesker i forhold til hverandre.  og det at mennesker som gjør ting mot andre i dagliglivet, slipper unna med det. Spesielt i skolesammenheng. At jeg skriver dette har nok mye av sin bakgrunn i min historie som jeg ikke skal legge ut om her. men for å si det kort, jeg har hatt mange, mange vanskelige år, men at nå er det mye mye bedre. 

Men det at mennesker kan være så onde mot hverandre er noe jeg egentlig aldri vil skjønne. Mobbing og kalling og utestenging av andre er noe av det verste man kan utsette andre for. Når jeg snakker om mobbing mener jeg både fysisk og psykisk. Og jeg kjenner begge altfor godt. Samtidig som  at de som er mobberne slipper unna med det og at folk ikke vil se hva de har gjort og bare ser gjennom fingrene. Det er ikke serlig lett og da sitte tilbake og vite at du ikke er blitt behandlet rett, hverken av dine medelever eller av lærerne som liksom skal passe på. 

For å gå litt mer personlig til verks, så kan jeg si så mye som at den verste perioden var mellom 6. klasse og begynnelsen av 10. klasse. Og i 7. byttet jeg skole på grunn av mobbing på min første skole. Og dajeg kom til min nye klasse var det ikke mye bedre. Fikk gjennomgå daglig. Og dette fortsatte årene etterpå. Klassen jeg havnet i på ungdomsskolen var ikke noe særlig bedre. Og det var vel spesielt en gutt som var værst, og fikk også her høre daglig hva som var galt med meg og husker den dag i dag tingene de sa. Og de kommer aldri til å forsvinne helt fra mitt lille hode. Men jeg tror at grunnen til at jeg nå er i stand til å skrive om det og snakke om det uten å begynne og strigråte er fordi jeg har fått mye og da mener jeg MYE bedre selvtillitt og vet at jeg ikke er den samme jenta nå, som jeg var da. Og at jeg er meg og bare meg og jeg er god nok for verden. 

I høst var det mye som skjedde, både på skolen og oppe i hodet mitt. Jeg var forvirret og redd. Og da var det såklart ei jente som så dette og bestemte seg for jeg var neste offer, og da fikk jeg gjennomgå, sammen med en veninne av meg hadde jeg en lang kamp med denne personen.  Og man kan på sett og vis si at det "endte" med at jeg fikk meg et slag i trynet. Og jeg gikk vekk fra det. Men dagen etterpå ble jeg og min venninne kalt inn til rektors kontor sammen med kontakt lærere, rådgiver og studieleder og så klart var jenta som slo også der med sin kontaktlærer som forøvrig er min anre hovedlærer. Og jeg og min venninne ble fullstendig overkjørt og vi ble bedt om å glemme hele greia og bare gå videre som om ingenting hadde skjedd. Og hun skulle få slippe unna med bare ordene "fyfy". 

Jeg sliter ennå med dette, men er blitt mye flinkere til ikke å bry meg om det. Før når folk stirret på meg eller så på meg, ble jeg redd og lei meg hvis de sa noe stygt, men i dag, nei, det preller bare av for jeg vet at det er de som skriver eller sier slike ting som er "mindreverdige" på en måte. Og jeg vet at jeg ikke er noen av de tingene de sier. Jeg er bedre enn det og bedre enn de som gjør slike ting. Og at de som gjør slike ting mot andre, har selv et problem.. 

Jaja sånn kan det gå. Meeen, heldigvis kom det noe godt ut av dette til slutt, selv om det ikke er slutt på den måten. Jeg endte opp med å skrive masse greier i jula og etter jul møtte jeg det mest fantastiske mennesket på jord, ja, jeg snakker om Andreas. hihi. 

Nå har jeg skrevet nok for denne gang. Men kommer nok med et nytt innlegg om Menneske VS Menneske.

Love you bye bye <3